Foto: Adressa.no

Foto: Adressa.no

Sverre K. Bjertnes

Sverre Bjertnes ble født (f. 1976) og vokste opp i Trondheim. Han har gått i lære hos noen av Norges mest kjente figurative kunstnere. I perioden 1989-93 var han elev av Tore Bjørn Skjølsvik og i årene 1993-94 av Odd Nerdrum, for så å studere i fire år ved Statens kunstakademi i Oslo under Arvid Pettersen og Jan Sæther (1995-99). Da han ble Odd Nerdrums elev var han seksten år gammel.

Som en futuristisk koalisjon mellom Edvard Munch og Odd Nerdrum stiger Sverre K. Bjertnes frem som et popkulturelt svar på et rop om figurativ kunst. Bjertnes' kunstverk balanserer hårfint med sine trygge figurative motiver - gjerne portretter -mot kontrasterende surrealistiske bakgrunner.

Bjertnes' tidlige arbeider var naturlig nok typisk for Nerdrum-skolen: portretter, modellstudier og stilleben holdt i mørke toner. I akademitiden arbeidet han seg mot en mer fotorealistisk malemåte og dempet fargebruk, med Vilhelm Hammershøis nakne rom fra forrige århundreskifte som en åpenbar inspirasjonskilde.

Hans første separatutstilling var i Bjarne Melgaards galleri Norsk Anarkistisk Fraksjon (NAF) i 2000. I ettertid samarbeidet Bjertnes tett med Melgaard. De delte atelier i New York og holdt i løpet av denne perioden fire utstillinger sammen. Et partnerskap det ikke er vanskelig å se har satt spor etter seg i Bjertnes' kunst. Det var definitivt et vendepunkt, fra det figurative til det mer flytende og spontane i flere sjangere og teknikker.

En annen kunstner Bjertnes har samarbeidet med, og en som har hatt en åpenbar påvirkning på hans kunstnerskap, er Håkon Bleken. Selv om man tydelig kan se sporene etter samarbeidet med to såpass ulike kunstnere som Melgaard og Bleken i Bjertnes' kunst, er det samtidig ingen tvil om at det er Bjertnes som står bak.

Sverre Bjertnes har i senere tid jobbet mer og mer med skulpturer og installasjoner. Disse tredimensjonale kunstverkene preges likeledes av hans nye dynamiske uttrykk. Selv om Bjertnes benytter seg av ulike stilretninger i sitt kunstnerskap, har alle verkene en fellesnevner; de bærer på et mørke og et slags marerittlignende formspråk. Det er som om maleriene hans sprenger rammene med sine store temaer og utforskende tilnærming til kjente motiver. Tekst: Fineart